Derfor selger fiskerne fangsten gjennom egne salgslag
All villfisk som landes i Norge, omsettes gjennom lag som fiskerne selv eier. Ordningen er snart nitti år gammel.
Redaksjonen·
På 1930-tallet var fiskeprisene så lave at mange fiskere knapt fikk dekket utgiftene. Kjøperne satte prisen, og fiskeren hadde lite å stille opp med. Svaret ble råfiskloven av 1938, som ga fiskernes organisasjoner enerett på førstehåndsomsetningen.
Prinsippet gjelder fortsatt, nå gjennom fiskesalslagsloven. Salgslagene er eid av fiskerne og har ansvar for å omsette fangsten, sikre oppgjør og føre kontroll med hva som landes.
Fem lag, to modeller
Norges Råfisklag i Tromsø dekker torskefiskeriene fra Nordmøre til Finnmark og er det største laget for hvitfisk. Norges Sildesalgslag i Bergen omsetter sild, makrell, lodde og annen pelagisk fisk for hele landet, i hovedsak på auksjon mens båten ennå er på havet. Lenger sør finnes Surofi, Vest-Norges Fiskesalslag og Fiskehav.
For hvitfisk forhandler salgslaget og kjøpernes organisasjoner om minstepriser. Blir de ikke enige, kan saken gå til mekling. Minsteprisen er et gulv, og den faktiske prisen ligger ofte over.
En kontrollfunksjon
Hver landing registreres på en seddel som viser art, mengde og pris. Sedlene er grunnlaget for kvoteavregningen. Salgslagene har dermed en viktig rolle i ressurskontrollen, ved siden av Fiskeridirektoratet.
