Makrellen landene ikke klarer å dele
Forskerne ba om et kutt på 70 prosent. Fire kyststater ble enige om å kutte 48. EU står fortsatt utenfor avtalen.
Redaksjonen·
Makrellen fiskes hovedsakelig om høsten, med ringnot og trål, når fisken er feit og kvaliteten best. Mye av fangsten fryses og eksporteres til Asia, der Japan og Sør-Korea er blant de viktigste markedene.
Problemet er fordelingen. Makrellen har endret vandringsmønster og oppholder seg i sonene til flere land gjennom året. Hvert land argumenterer for en andel som gjenspeiler hvor mye fisk som står i egne farvann.
Summen ble for stor
Når kyststatene ikke blir enige, setter hver av dem sin egen kvote. Lagt sammen har kvotene i mange år vært høyere enn det Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler. Makrellfisket i Nordøst-Atlanteren mistet derfor bærekraftsertifiseringen fra MSC i 2019.
Bestanden har falt kraftig. I 2014 ble gytebestanden beregnet til nesten 13 millioner tonn. I 2025 var anslaget 2,7 millioner tonn.
Rådet for 2026
For 2026 anbefalte ICES en fangst på høyst 174 357 tonn. Det er rundt 70 prosent lavere enn året før, og det laveste kvoterådet i moderne tid.
I desember 2025 inngikk Norge, Storbritannia, Færøyene og Island en avtale om en totalkvote på 299 010 tonn. Det er 48 prosent lavere enn i 2025, men fortsatt klart over rådet fra forskerne. Avtalen gjelder i tre år.
EU står utenfor
EU og Grønland er ikke med. Avtalen er utformet slik at de kan slutte seg til senere, men så lenge de fisker på egne kvoter, blir det samlede uttaket høyere enn de fire landene har avtalt.
Alle parter er enige om at bestanden må forvaltes sammen. Uenigheten handler om hvem som skal gi fra seg mest.
