Kvotesystemet forklart på fem minutter
Hvem får fiske hva, og hvorfor? Norsk fiskeriforvaltning bygger på noen få prinsipper og svært mange detaljer.
Redaksjonen·
Utgangspunktet står i havressursloven: De viltlevende marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge. Staten gir tillatelse til å høste av dem, men gir ikke bort eiendomsretten.
Deltakerloven bestemmer hvem som kan få slik tillatelse. Hovedregelen er at fiskefartøy skal eies av aktive fiskere. Det skal hindre at kvotene samles hos eiere uten tilknytning til yrket.
Fra totalkvote til fartøykvote
Når den norske andelen av en bestand er fastsatt, fordeles den mellom fartøygrupper. For torsk nord for 62. breddegrad deles kvoten mellom trålere og fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper som garn, line, juksa og snurrevad. Fordelingen følger den såkalte trålstigen, der kystflåten får en større andel når totalkvoten er lav.
Kystflåten er delt i lukket og åpen gruppe. I lukket gruppe har fartøyene deltakeradgang og en garantert kvote, fordelt etter lengdegrupper: under 11 meter, 11–15, 15–21 og 21–28 meter. I åpen gruppe kan alle som er registrert som fiskere delta, men med mindre kvoter.
Strukturering
Siden 2000-tallet har rederier kunnet samle flere kvoter på ett fartøy mot at et annet tas ut av fisket. Ordningen har gitt færre og mer lønnsomme båter, men også færre fiskere og mindre aktivitet i en del kystsamfunn.
Dette er den mest omstridte delen av systemet. Hvor grensene skal gå, er et fast tema i fiskeripolitikken.
