Derfor har torskekvotene falt år etter år
Torsken i Barentshavet er den viktigste bestanden for norsk kystflåte. På drøyt ti år er kvoten kuttet til under en tredel av toppnivået.
Redaksjonen·
Nordøstarktisk torsk forvaltes av Norge og Russland i fellesskap. Hver høst fastsetter Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon totalkvoten for året etter. Kvoten deles så mellom Norge, Russland og tredjeland etter en fast nøkkel.
For rundt ti år siden lå totalkvoten på om lag én million tonn, et historisk høyt nivå. Siden har den blitt kuttet flere år på rad. For 2025 ble den satt til 340 000 tonn, det laveste siden 1991. For 2026 ble den kuttet igjen, og Norges andel er 139 827 tonn.
Svake årsklasser
Hovedforklaringen er rekruttering. Bestanden levde lenge på noen svært sterke årsklasser fra midten av 2000-tallet. De som har kommet etter, har vært svakere, og gytebestanden har krympet. Forskerne har derfor anbefalt lavere uttak, slik at bestanden kan bygge seg opp igjen.
Samtidig har forskningssamarbeidet blitt vanskeligere. Russland er suspendert fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES), og kvoterådene for Barentshavet utarbeides nå av en egen norsk-russisk forskergruppe.
Hva det betyr på land
Lavere kvoter treffer hele verdikjeden. Fartøyene fisker opp kvoten sin raskere, og fiskemottakene får mindre råstoff og kortere sesong. Høyere pris per kilo demper noe av fallet for flåten, men hjelper lite for anlegg som lever av volum.
Hvor lenge nedgangen varer, avhenger av årsklassene som nå vokser opp i Barentshavet. Torsken blir gytemoden først når den er seks til åtte år gammel, så endringer tar tid.
