Kongekrabben er både uønsket art og gullgruve
Den ble satt ut av sovjetiske forskere og vandret inn i norske fjorder. Nå er den en av de best betalte artene på kysten.
Redaksjonen·
Kongekrabben hører hjemme i Stillehavet. På 1960-tallet satte sovjetiske forskere den ut i Murmanskfjorden for å skape et nytt fiskeri. Krabben trivdes, spredte seg vestover og ble første gang påvist i norske farvann i Varanger på 1970-tallet.
I begynnelsen var den mest til plage. Krabbene satte seg fast i garn og spiste agn av liner, og det tok mange år før det ble åpnet for kommersiell fangst.
To regimer
Norge forvalter krabben etter en delt modell. Øst for 26 grader øst, altså fra Nordkapp og østover, er fangsten kvoteregulert, og målet er et langsiktig fiskeri. Vest for linjen er fangsten fri, for å hindre at arten sprer seg videre sørover langs kysten.
Krabben er en fremmed art som beiter hardt på bunndyr. Forvaltningen er derfor et kompromiss mellom næring og naturhensyn.
Levende med fly
Mye av fangsten eksporteres levende med fly til markeder i Asia, Europa og Nord-Amerika. Prisen per kilo er blant de høyeste i norsk fiske, og for små sjarker i Øst-Finnmark kan en krabbekvote være avgjørende for driften.
