Lakselus: den lille parasitten som styrer en hel næring
Lusa avgjør hvor mye laks som kan produseres, hva det koster og hvordan fisken har det.
Redaksjonen·
Lakselus er en parasitt som lever naturlig på laksefisk i saltvann. Den fester seg på fisken og spiser slim, hud og blod. Noen få lus tåler en voksen laks godt. For en liten smolt på vei ut i havet kan de være dødelige.
Med mange millioner laks i merder langs kysten finner lusa langt flere verter enn den ville gjort i naturen. Smittepresset på villaks og sjøørret øker, og det er dette myndighetene regulerer.
Strenge grenser
Oppdretterne må telle lus hver uke og rapportere tallene. Hovedregelen er at det ikke skal være mer enn 0,5 voksne hunnlus per fisk. Om våren, når villsmolten vandrer ut, er grensen 0,2.
Fra medisin til mekanikk
Tidligere ble lus behandlet med legemidler, i fôret eller i badebehandling. Lusa ble etter hvert motstandsdyktig, og næringen gikk over til andre metoder:
- Termisk behandling: fisken føres gjennom temperert vann.
- Mekanisk behandling: lusa spyles eller børstes av.
- Ferskvann: fisken bades i ferskvann, som lusa tåler dårlig.
- Rensefisk: leppefisk og rognkjeks som spiser lus av laksen.
- Forebygging: luseskjørt, dype fôringspunkter og lukkede eller nedsenkede merder.
Prisen fisken betaler
Behandlingene er effektive mot lus, men harde for laksen. Håndtering, trenging og varmt vann gir stress og skader, og behandling er en viktig årsak til dødelighet i sjøfasen. Mye av utviklingen i næringen handler derfor om å slippe å behandle i det hele tatt.
